Vil ha obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter – regjeringen.no

Regjeringen ønsker obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter under 15 meter.

Dette er viktig for å unngå miljøskade ved dumping av båter, men også for sjøsikkerhet og bekjempelse av kriminalitet.

Finansiering for kasserte fritidsbåter skal utredes

Miljødirektoratet får også i oppdrag å utrede alternative finansieringsmåter for ordningen knyttet til kasserte fritidsbåter. Denne ordningen dekkes i dag over den statlig finansierte tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter

Dette er en sak OBU følger tett. OBU har tidligere, bla. i
høringsuttalelse vedr. plan for Oslofjorden, tatt til orde for at det bør komme
på plass et obligatorisk småbåtregister nettopp av nevnte årsaker.

Vi har også tatt til orde for en styrking av ordningen for innsamling og
destruering av båtvrak.

OBU er derfor positive til saken og følger den tett for et best mulig
resultat for båteierne.

Innspill til høring: Ny plan for Oslofjorden. Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en paraplyorganisasjon for ideelle båtforeninger i hele Oslofjorden. Våre medlemmer bruker Oslofjorden til fritidsaktiviteter, båtsport og rekreasjon. Alle er opptatt av at fjorden vi bruker skal være frisk, innbydende og full av liv. OBU ser det derfor som viktig at det legges til rette for at våre medlemmer nå og i framtiden kan utøve sine aktiviteter. Dagens situasjon er dessverre ikke slik! Oslofjorden, som er en lukket fjord med dårlig sirkulasjon og utskifting av vann, blir belastet med forurensing i hovedsak fra jordbruket og kommunale renseanlegg. Nedslagsfeltet som påvirker Oslofjorden dekker et stort geografisk område. Dette området strekker seg fra Røros og vestover til «vannskillet» og derfra sørover til Sørlandet. I dette området bor ca. halvparten av Norges befolkning (2.8 mill.) og inneholder det meste av jordbruksarealer i Norge. Når Oslofjorden blir påvirket av så store landområder og så mange mennesker kan det ikke være riktig løsning å skyve ansvaret for rensing og opprydding ned på kommunene rundt Oslofjorden. Eksempelets makt. Fra sommeren 2024 kom det forbud mot å slippe båtseptik til sjø. På generelt grunnlag er OBU for alle tiltak som kan bedre miljøet i Oslofjorden, og støtter at det bør være et forbud. Problemet er bare at det ikke finnes en utbygd infrastruktur på landbaserte tømmestasjoner. Dette gjør at det er umulig å etterkomme forbudet. Båteiere har forsøkt å etterleve bestemmelsen, men dette viste seg å være umulig. Myndighetene har kommet med et forbud det ikke er mulig å etterleve, og det framstår derfor som symbolpolitikk.Etter at forbudet trådte i kraft har myndighetene gitt seg selv tillatelse til å slippe ut urenset kloakk i Glomma i så store kvanta at det vil ta fritidsbåtflåten i hele Oslofjorden nesten 20 år å komme opp i tilsvarende mengde. Dette utslippet med statlig velsignelse havner medstrøms rett ut i Ytre Hvaler Nasjonalpark!En plan for å redde miljøet og livet i Oslofjorden må også handle om å legge forholdene til rette for utøvelse av friluftsliv og fritidsaktiviteter. Mange båtforeninger er avhengige av å kunne mudre for å rehabilitere sjøbunnen. OBU mener det må være mulig for en båtforening å få tillatelse til å flytte rene muddermasser når dette er nødvendig for driften. Det er påvist positive effekter på både dyreliv og vegetasjon når dybdeforholdet utbedres.Båtforeninger får avslag på søknader om mindre inngrep for å få bedre dybdeforhold. Når det offentlige selv skal mudre gigantiske prosjekter blir letteste mulighet valgt og dumping av muddermasser i nærheten av mudderplassen blir godkjent. (Eks. farleden inn til Fredrikstad).Forurensede masser skal i deponi på land!En av verstingene for Oslofjorden er tilsig av nitrogen fra jordbruk og kommunale renseanlegg. Staten pålegger kommunene å rense for nitrogen, men gir samtidig tillatelse til økte nitrogenutslipp til Oslofjorden fra en sprengstoffabrikk. Når det offentlige selv gir bestemmelser og tillatelser som motarbeider hverandre, mister tiltakene sin troverdighet. Hva må til? Når så store landområder som det her er snakk om påvirker tilstanden i Oslofjorden, kan ikke ansvaret skyves ned på kommunene rundt Oslofjorden. Da blir ansvaret pulverisert, og det blir valgt dårlige og kortsiktige løsninger. (F.eks. den katastrofale måten renseanleggene i Sarpsborg og Fredrikstad har blitt løst). Et nøkkelord her er samarbeid, et samarbeid som må omfattet hele nedslagsfeltet som påvirker Oslofjorden, og dette samarbeidet må styres! Det viktigste er å ta en politisk beslutning om at Oslofjorden skal reddes! Når det er besluttet at Oslofjorden skal reddes, må konsekvensen av beslutningen tas. Staten må ta styring som dirigent, og det må avsettes statlige økonomiske midler til gjennomføringen. Ansvaret for å redde Oslofjorden kan ikke tres ned over kommunene. Da blir dert kortsiktige og dårlige løsninger.  Staten må være en dirigent for en helhetlig plan, både når det gjelder prosess og økonomi.  Dette må til for å å oppnå en helhetlig og effektiv utførelse, og at tingene blir gjort riktig. (Dette standpunktet var det bred politisk enighet om på Oslofjordkonferansen 2025).Et offentlig obligatorisk båtregister må komme på plass snarest mulig. Dette vil sikre bedre kontroll av legitime båteiere, og vil kunne få stor betydning for identifikasjon av hensatte og senkede båter.En styrking av ordningen med innsamling, innlevering og destruering av båtvrak vil motivere flere til å avhende utrangerte båter på en miljøvennlig og ikke forurensende måte. Det vil medføre større kostnader, og er verre for miljøet, å rydde opp i etterkant enn det vil være med en bedre økonomisk kompensasjon for innlevering av båtvrak og utrangerte båter.I vårt naboland kan ideelle båtforeninger søke om støtte til investering i lokale miljøtiltak. Oslofjorden Båteierunion kan ikke se noen grunn til at vi ikke kan ha tilsvarende mulighet i Norge. Det er riktignok noen kommuner som har lagt en post inn e sine budsjetter, men for at det skal bli likebehandling i hele Oslofjorden, og en troverdig satsing, må dette være et statlig ansvar. Oslofjorden Båteierunion Styret

Oslofjordkonferansen 2025 fant sted på Sentralen i Oslo 29. okt. 2025.

Formålet med konferansen er å gi Oslofjorden nødvendig oppmerksomhet fra mange forskjellige fagområder som kan bidra til at arbeidet med å redde Oslofjorden beveger seg framover og i riktig retning.

Oslofjorden Båteierunion deltok på konferansen med tre representanter fra styret.

For første gang ble det klart slått fast hva og hvem som har det største ansvaret for at Oslofjorden er i den forfatningen den er.

1. Jordbruket – avrenning som havner i Oslofjorden
2. Kommunal rensing  – for dårlig kapasitet og overløp
3. Fiskeriet – overfiske og ødelagte bunnforhold ved tråling

Fritidsbåtflåten er ikke nevnt som en belastning eller forurenser av fjorden!

Det var også bred enighet blant alle de tilstedeværende politiske partiene om at prosjektet Oslofjorden mangler en dirigent og koordinator som kan styre prosessen, og at dette er et ansvar Staten må ta, med både mer økonomi og styring.

Vi får håper politikerne tar med seg innspillene de har fått i det videre arbeidet på Stortinget.

Det er avsatt midler der det kan søkes støtte til miljøtiltak, f.eks. fra Miljødirektoratet og Akershus Fylkeskommune, men dette må gjøres mer kjent, og søknadsprosessen må forenkles.

Konklusjonen må bli at Staten må inn med mer penger og styring.

Lokalt selvstyre gjør det vanskelig med helhetlig planlegging, og prinsippet med at forurenseren skal betale forsinker prosessen. Det må til mer samarbeid over kommunegrensene, et samarbeid som må forankres høyt i hierarkiet, for å forhindre dårlig lokale løsninger. Planleggingen må være langsiktig.

OBU registrerer at det kanskje er «håp i et hengende snøre» i framtiden, men at myndighetene går foran som et særdeles dårlig eksempel når det gis tillatelser til utslipp av kloakk, nitrogen og andre ting.

Nå nærmer det seg stortingsvalg og politikerne våre vil i tiden fram til valget kjempe hardt for sine saker. Mange av oss vil kunne treffe på dem i forskjellige arrangementer i forbindelse med valgkampen.

Da er kanskje tiden inne til å utfordre dem litt på saker som opptar oss båtfolk.

Spørre dem om hva deres parti har tenkt å gjøre for å redde Oslofjorden.

Om de er fornøyd med forbudet mot tømming av septik i sjøen når det ikke på forhånd er sørget for et fungerende nettverk av sugestasjoner. Politikerne gjør på denne måten de fleste båteiere med septiktank til kriminelle!

Hvilken målbar effekt har forbudet mot septiktømming hatt på Oslofjorden?

Hvorfor skal båtfolket bli gjort til kriminelle, nå myndighetene selv gir tillatelse til gigantiske utslipp av urenset kloakk?

Når alle vet hvem som er synderen og den store forurenseren i Oslofjorden, hvorfor makter ikke politikerne å gjøre noe med saken?

Hvorfor skal ansvaret for Oslofjorden pulveriseres ned på kommunalt nivå når oppgaven helt klart hører hjemme hos staten?

I Sverige kan båtforeninger søke om, og få, statlig støtte til investeringer i miljøtiltak som septiksugestasjoner, rensing av spylevann e.l. Hvorfor har ikke Norge en tilsvarende statlig løsning? Hvilken holdning har ditt parti til dette?

Dette er bare noen eksempler på hva vi som brukere av Oslofjorden kan utfordre politikerne på. Det finnes sikkert andre saker, her er det bare å fylle på. Det viktige er at vi fremmer våre saker når og hvis vi får muligheten til det, spesielt nå i disse valgkamptider.

Styret

OBU

På forrige styremøte ble det foreslått å ta kontakt med Oslofjorden Friluftsråd for å se om det kunne være grunnlag for samarbeid i saker som omhandler Oslofjorden. Tanken var at begge organisasjonene har ca. det samme geografiske området vi er opptatt av, og begge har medlemmer som er opptatt av de samme tingene og bruker Oslofjorden på en eller annen måte til fritid og rekreasjon.

Kontakt ble opprettet, og det ble avtalt å holde et møte i Slemmestad 16.06.25 for innledende samtaler.

Det ble sett på flere områder det kunne være naturlig å samarbeide om i tiden framover, og Oslofjorden Friluftsråd la ut følgende referat fra møtet på sin facebook-side:

Oslofjordens Friluftsråd

17. juni kl. 18:45  · 

Denne uken hadde vi gleden av å få besøk fra Oslofjorden Båteierunion. Sammen deler vi et sterkt engasjement for en ren, tilgjengelig og levende fjord – både for dagens brukere og kommende generasjoner. Vi var innom temaer som:

– Tilstandens i fjorden og hva båtfolket kan bidra med

– Naturvennlig tilrettelegging med bøyer, brygger, uthavner

– Septikmottak for båter

– Vrakbåter og behovet for et pliktig nasjonalt båtregister

Samarbeid på tvers er avgjørende for å sikre en sunn og tilgjengelig fjord for alle. Tusen takk til Båteierunionen for gode samtaler og felles innsatsvilje!

Vi i OBU håper dette initiativet fører til et godt samarbeid for å bedre mulighetene til at framtidige brukere kan benytte en frisk og sund Oslofjord til fritid og rekreasjon.

Som vi alle vet er det stor sannsynlighet at det vil komme restriksjoner og forbud mot utslipp av spylevann fra båtopptak i båtforeninger.

OBU ønsker å ligge i forkant av utviklingen, og har derfor sett på flere forskjellige alternativer for å finne en løsning som kan tilpasses de fleste båtforeninger, og som ikke krever store investeringer.

TOXICLEAN har utviklet en løsning vi mener bør være interessant for båtforeninger og OBU har derfor inngått en avtale som sikrer medlemsforeningene gode priser og rabatter på nødvendig utstyr for å sikre en forsvarlig behandling av spyle vannet.

OBU anbefaler medlemsforeningene som ønsker å gjøre noe med spylevannsproblematikken å ta kontakt med TOXICLEAN for informasjon om deres løsning, og evt gjøre en avtale.

Det finnes kontakt info til TOXICLEAN (Link medlems produkter) og en beskrivelse av deres løsning på OBU`s hjemmeside.