Til samtlige medlemsforeninger i OBU.

Det varslede digitale årsmøte 19.05.26 avlyses!

Årsaken er for liten påmelding til å kunne gjennomføre et årsmøte i tråd med vedtektene. Styret kommer tilbake til videre saksbehandling.

Mvh. styret, OBU

Tirsdag 19. mai 2026 kl. 19.00

Digitalt Årsmøte OBU | Bli med på møte | Microsoft Teams

Da opprinnelig årsmøte 21.03.26 måtte avlyses pga. manglende påmelding blir dette et digitalt årsmøte.

Saker til behandling i henhold til vedtektene.

Eventuelle forslag til digitalt årsmøte må være oversendt til styret i OBU innen 10. mai 2026 på mail: post@obat.no.

Under votering har medlemmene vektet stemmetall jfr. vedtektene.

Det kreves påmelding innen 11. mai – link til møtet vil bli sendt.

Forslag fra styret:

Styret ønsker en drøftelse rundt temaet: Er det behov for OBU, eller er det aktuelt å iverksette vedtektenes § 8 Oppløsning.

Forslaget begrunnes i følgende:

· Det oppleves svært liten eller ingen respons når OBU henvender seg til medlemmene

· Årsmøte kunne ikke gjennomføres grunnet ingen påmelding

· Medlemstallet er synkende

· OBU er en dugnadsbasert organisasjon uten ansatte som drives av et styre valgt av medlemmene. Styret har bedt om nye kandidater til styreverv uten noen respons

· Styret har mangelfull kontaktinfo til medlemmene. Det er sendt forespørsel digitalt, bare 8 har gitt oss oppdaterte opplysninger.

· Bare 2 medlemmer har svart på forespørsel om hva OBU skal jobbe med

Mvh.

OBU Styreleder

Tor Erik Andreassen

Oslofjorden Båteierunion ble stiftet 14. april 1986.

OBU kan derfor i dag feire 40 års jubileum for sitt arbeid for ideelle båtforeninger i Oslofjorden.

OBU – Årsmøte 21.3 avlyses grunnet manglende påmelding – Nytt digitalt årsmøte vil bli fastsatt om kort tid

Høringsuttalelse til forslag om nye utslipp fra opplagsplasser for fritidsbåter i Oslofjorden.

Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en paraplyorganisasjon for frivillige, dugnadsbaserte båtforeninger i Oslofjorden. Våre medlemmer har en driftsform som ikke er forretnings- og fortjenestebasert. De aller fleste leier eller disponerer grunn av kommunen de tilhører, og har tatt på seg ansvaret for organisering og drift av båthavn, ofte med opplagsplass, for fellesskapet på dugnadsbasis.

Oslofjorden Båteierunion ønsker en ren og frisk Oslofjord der våre medlemmer kan utøve sin aktivitet, enten det er sport, friluftsliv, rekreasjon eller hobby. Vi er derfor på generelt grunnlag positive til tiltak som kan bedre miljøet i Oslofjorden.

Det er stor båt-tetthet i Oslofjorden, og alle trenger vedlikehold. Spyling og båtvask er en kilde til forurensing som ikke skal slippes tilbake til sjøen ubehandlet, og det er flere alternativer til både oppsamling og rensing.

Når det skal innføres en forskrift for å redusere utslipp fra vedlikeholdsaktiviteter, må denne være både rettferdig og hensiktsmessig.

OBU ønsker i særdeleshet en mulighet til å stille i et dialogmøte med Miljødirektoratet for å i denne sammenheng diskutere fremtidige retningslinjer og tiltak.

Treffsikkerhet

Av våre medlemsforeninger har ca. 60% færre enn 200 båtplasser.

I tillegg er det båtforeninger med både flere og færre båtplasser i sjø enn 200, som ikke har egne opplagsplasser. Disse må søke opplag andre steder enn i egen båtforening hvis båten skal på land for vedlikehold.

Medlemsforeningene i OBU defineres som småbåthavner. Det er vesentlig forskjell på forurensing fra 200 småbåter, sammenliknet med en båthavn eller marina med like mange båter hvor båtstørrelsen er vesentlig større.

Hva kan gjøres

En forskrift vedr. spylevann må sees i sammenheng med tilstanden i Oslofjorden og myndighetenes (og båteiernes) ønske om å forbedre miljøet i fjorden.

Det har blitt slått fast at de største bidragsyterne til en forurenset Oslofjord er jordbruket og dårlige kommunale renseanlegg. Fritidsbåtene står for en marginal del av forurensingen. Dette ble slått fast på Oslofjordkonferansen 2025, der det var stor politisk enighet om at det måtte til en sentral styring av redningsaksjonen for Oslofjorden, og at dette måtte være et statlig ansvar. Det ble også påpekt tverrpolitisk at det måtte følge statlig styring og økonomi med for å få en helhetlig plan, og ikke stykkevis og delt slik det nå praktiseres. Ansvaret flyttes fra Staten og ned på kommunalt nivå. Resultatet blir at tiltak i en kommune slår ihjel eller ødelegger effekten av tiltak i andre.  

Hvis det skal gjennomføres en troverdig redningsaksjon for Oslofjorden må Staten ta beslutningen og ansvaret og følge opp med styring og økonomi. Først da kan vi få en helhetlig og langsiktig plan.

Hva så med båthavnene

Vi vet at fritidsbåtflåten ikke er verstingen i klassen når det gjelder forurensing.

I Norge er båtlivet i hovedsak organisert med små, frivillige og dugnadsbaserte enheter. Det oppleves et genuint ønske fra båtfolket om å bidra til redningsaksjonen for Oslofjorden, men det føles som det er liten forståelse fra beslutningstakerne. Vi får det ene pålegget etter det andre, mens det blir gitt dispensasjoner og tillatelser stikk i strid med intensjonen og gode formål.

Det er blitt sagt at for å oppnå ønsket handling kan økonomiske intensiver være virkningsfulle.

OBU har tidligere tatt til orde for at det bør komme en statlig støtteordning til frivillige organisasjoner som ønsker å investere i miljøtiltak.

Båtforeninger i vårt naboland Sverige, som investerer i miljøtiltak kan søke om, og få, offentlig statlig støtte til investeringer i miljøtiltak. Der kan støtten være hele 95% av totale investeringer.

En slik ordning vil sannsynligvis få fart i utbygging av renseanlegg og sugestasjoner.

I høringsuttalelsen om forskrift om nye utslipp fra opplagsplasser for fritidsbåter har Oslofjorden Båteierunion lagt følgende betraktninger og vurderinger til grunn:

• Det er foreslått at forskriften skal gjelde for småbåthavner og opplagsplasser med 200 båtplasser eller fler.
  • Kommersielle båtslipper og marinaer med færre egne båtplasser enn 200 ser ut til å kunne slippe unna forskriften. Kommersielle båtslipper og marinaer med betydelig antall løft og spyling, må også inngå i forskriften.
  • Når det legges til grunn at forskriften kun skal gjelde 104 småbåthavner, gis det dispensasjoner for nesten halvparten av småbåter med bunnstoff i Oslofjordregionen. Som eksempel finnes det mange mindre småbåthavner, og også småbåthavner uten infrastruktur for opptaksmulighet med spyling. I praksis vil da f.eks. båthavner med 199 småbåter i antall måtte legges til en annen nærliggende havn – som igjen vil kunne flytte nedre grense på nabohavnen med infrastruktur til godt over 200.
  • Ulempekostnader for båteier mellom 520 og 800 kroner, synes å tillegges for stor vekt i forhold til mulig måloppnåelse om renere Oslofjord.

• Rotårsakene til miljøforurensing fra småbåthavner er bunnstoffprodukter – som er Polymerer og Biocider.
  • Biocid innholdet i bunnstoffprodukter er ikke nevnt som en faktor i «Forslag til forskrift om regulering av forurensning fra større småbåthavner og opplagsplasser ved Oslofjorden».
  • Sverige har i 2025 redusert mengden kobberinnhold fra 33% til 8% – og Jotun trakk seg umiddelbart ut av det Svenske markedet. Godkända båtbottenfärger för fritidsbåtar på västkusten – Kemikalieinspektionen
  • Det er ikke nevnt om silikon- eller nanoprodukter kan være lovlige erstatningsprodukter
• Rensekrav er ikke nevnt i forskriften
  • Rensekrav for Kobber, Sink og TBT m.fl. bør kunne fastsettes per μg/l da disse måltallene er blitt benyttet i Sverige siden 2015
  • Riktlinjer för båtbottentvätt av fritidsbåtar – Vägledningar – Vägledning, föreskrifter och lagar – Havs- och vattenmyndigheten
• Forskriften viser til at: Oppsamlet materiale skal leveres til lovlig avfallsanlegg.
  • Myndighetene må kunne vise til en liste over godkjente myndighetspålagte mottak av farlig avfall – Polymerer, biocider mm.
  • Lindum | Forurensede masser – bærekraftige løsninger hos Lindum AS.
• For informasjon så har det i Sverige over mange år blitt gitt småbåthavner, båtforeninger og marinaer mulighet til å søke om offentlige midler til bl.a. miljøtiltak – med suksess.
  • LOVA – Lokala vattenvårdsprojekt – Anslag, bidrag och utlysningar – Havs- och vattenmyndigheten

LØRDAG 21. mars 2026 kl. 13.00

STED: Hortenstangen Kystlag, Bromsveien, 3183 Horten

Saker til behandling i henhold til vedtektene.

Forslag til årsmøte må være oversendt senest 14. mars 2026 til styret i OBU på mail: post@obat.no.

Hver medlemsforening kan møte med 2 representanter. Under votering har medlemsforeningene stemmetall i henhold til vedtektene.

OBU har sendt en forespørsel og bedt om innspill på hvilke fokusområder medlemmene mener det er viktigst for OBU og arbeide med i 2026. Besvarelsene vil bli gjennomgått og drøftet på årsmøtet, og vil danne grunnlaget for videre drift av OBU.

Det vil være en enkel bevertning. Husk derfor å melde fra innen 14.03.26 hvor mange som deltar fra din forening til: post@obat.no.

Mvh. Tor Erik Andreassen

Styrets leder

Vil ha obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter – regjeringen.no

Regjeringen ønsker obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter under 15 meter.

Dette er viktig for å unngå miljøskade ved dumping av båter, men også for sjøsikkerhet og bekjempelse av kriminalitet.

Finansiering for kasserte fritidsbåter skal utredes

Miljødirektoratet får også i oppdrag å utrede alternative finansieringsmåter for ordningen knyttet til kasserte fritidsbåter. Denne ordningen dekkes i dag over den statlig finansierte tilskuddsordningen for kasserte fritidsbåter

Dette er en sak OBU følger tett. OBU har tidligere, bla. i
høringsuttalelse vedr. plan for Oslofjorden, tatt til orde for at det bør komme
på plass et obligatorisk småbåtregister nettopp av nevnte årsaker.

Vi har også tatt til orde for en styrking av ordningen for innsamling og
destruering av båtvrak.

OBU er derfor positive til saken og følger den tett for et best mulig
resultat for båteierne.

Innspill til høring: Ny plan for Oslofjorden. Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en paraplyorganisasjon for ideelle båtforeninger i hele Oslofjorden. Våre medlemmer bruker Oslofjorden til fritidsaktiviteter, båtsport og rekreasjon. Alle er opptatt av at fjorden vi bruker skal være frisk, innbydende og full av liv. OBU ser det derfor som viktig at det legges til rette for at våre medlemmer nå og i framtiden kan utøve sine aktiviteter. Dagens situasjon er dessverre ikke slik! Oslofjorden, som er en lukket fjord med dårlig sirkulasjon og utskifting av vann, blir belastet med forurensing i hovedsak fra jordbruket og kommunale renseanlegg. Nedslagsfeltet som påvirker Oslofjorden dekker et stort geografisk område. Dette området strekker seg fra Røros og vestover til «vannskillet» og derfra sørover til Sørlandet. I dette området bor ca. halvparten av Norges befolkning (2.8 mill.) og inneholder det meste av jordbruksarealer i Norge. Når Oslofjorden blir påvirket av så store landområder og så mange mennesker kan det ikke være riktig løsning å skyve ansvaret for rensing og opprydding ned på kommunene rundt Oslofjorden. Eksempelets makt. Fra sommeren 2024 kom det forbud mot å slippe båtseptik til sjø. På generelt grunnlag er OBU for alle tiltak som kan bedre miljøet i Oslofjorden, og støtter at det bør være et forbud. Problemet er bare at det ikke finnes en utbygd infrastruktur på landbaserte tømmestasjoner. Dette gjør at det er umulig å etterkomme forbudet. Båteiere har forsøkt å etterleve bestemmelsen, men dette viste seg å være umulig. Myndighetene har kommet med et forbud det ikke er mulig å etterleve, og det framstår derfor som symbolpolitikk.Etter at forbudet trådte i kraft har myndighetene gitt seg selv tillatelse til å slippe ut urenset kloakk i Glomma i så store kvanta at det vil ta fritidsbåtflåten i hele Oslofjorden nesten 20 år å komme opp i tilsvarende mengde. Dette utslippet med statlig velsignelse havner medstrøms rett ut i Ytre Hvaler Nasjonalpark!En plan for å redde miljøet og livet i Oslofjorden må også handle om å legge forholdene til rette for utøvelse av friluftsliv og fritidsaktiviteter. Mange båtforeninger er avhengige av å kunne mudre for å rehabilitere sjøbunnen. OBU mener det må være mulig for en båtforening å få tillatelse til å flytte rene muddermasser når dette er nødvendig for driften. Det er påvist positive effekter på både dyreliv og vegetasjon når dybdeforholdet utbedres.Båtforeninger får avslag på søknader om mindre inngrep for å få bedre dybdeforhold. Når det offentlige selv skal mudre gigantiske prosjekter blir letteste mulighet valgt og dumping av muddermasser i nærheten av mudderplassen blir godkjent. (Eks. farleden inn til Fredrikstad).Forurensede masser skal i deponi på land!En av verstingene for Oslofjorden er tilsig av nitrogen fra jordbruk og kommunale renseanlegg. Staten pålegger kommunene å rense for nitrogen, men gir samtidig tillatelse til økte nitrogenutslipp til Oslofjorden fra en sprengstoffabrikk. Når det offentlige selv gir bestemmelser og tillatelser som motarbeider hverandre, mister tiltakene sin troverdighet. Hva må til? Når så store landområder som det her er snakk om påvirker tilstanden i Oslofjorden, kan ikke ansvaret skyves ned på kommunene rundt Oslofjorden. Da blir ansvaret pulverisert, og det blir valgt dårlige og kortsiktige løsninger. (F.eks. den katastrofale måten renseanleggene i Sarpsborg og Fredrikstad har blitt løst). Et nøkkelord her er samarbeid, et samarbeid som må omfattet hele nedslagsfeltet som påvirker Oslofjorden, og dette samarbeidet må styres! Det viktigste er å ta en politisk beslutning om at Oslofjorden skal reddes! Når det er besluttet at Oslofjorden skal reddes, må konsekvensen av beslutningen tas. Staten må ta styring som dirigent, og det må avsettes statlige økonomiske midler til gjennomføringen. Ansvaret for å redde Oslofjorden kan ikke tres ned over kommunene. Da blir dert kortsiktige og dårlige løsninger.  Staten må være en dirigent for en helhetlig plan, både når det gjelder prosess og økonomi.  Dette må til for å å oppnå en helhetlig og effektiv utførelse, og at tingene blir gjort riktig. (Dette standpunktet var det bred politisk enighet om på Oslofjordkonferansen 2025).Et offentlig obligatorisk båtregister må komme på plass snarest mulig. Dette vil sikre bedre kontroll av legitime båteiere, og vil kunne få stor betydning for identifikasjon av hensatte og senkede båter.En styrking av ordningen med innsamling, innlevering og destruering av båtvrak vil motivere flere til å avhende utrangerte båter på en miljøvennlig og ikke forurensende måte. Det vil medføre større kostnader, og er verre for miljøet, å rydde opp i etterkant enn det vil være med en bedre økonomisk kompensasjon for innlevering av båtvrak og utrangerte båter.I vårt naboland kan ideelle båtforeninger søke om støtte til investering i lokale miljøtiltak. Oslofjorden Båteierunion kan ikke se noen grunn til at vi ikke kan ha tilsvarende mulighet i Norge. Det er riktignok noen kommuner som har lagt en post inn e sine budsjetter, men for at det skal bli likebehandling i hele Oslofjorden, og en troverdig satsing, må dette være et statlig ansvar. Oslofjorden Båteierunion Styret

Oslofjordkonferansen 2025 fant sted på Sentralen i Oslo 29. okt. 2025.

Formålet med konferansen er å gi Oslofjorden nødvendig oppmerksomhet fra mange forskjellige fagområder som kan bidra til at arbeidet med å redde Oslofjorden beveger seg framover og i riktig retning.

Oslofjorden Båteierunion deltok på konferansen med tre representanter fra styret.

For første gang ble det klart slått fast hva og hvem som har det største ansvaret for at Oslofjorden er i den forfatningen den er.

1. Jordbruket – avrenning som havner i Oslofjorden
2. Kommunal rensing  – for dårlig kapasitet og overløp
3. Fiskeriet – overfiske og ødelagte bunnforhold ved tråling

Fritidsbåtflåten er ikke nevnt som en belastning eller forurenser av fjorden!

Det var også bred enighet blant alle de tilstedeværende politiske partiene om at prosjektet Oslofjorden mangler en dirigent og koordinator som kan styre prosessen, og at dette er et ansvar Staten må ta, med både mer økonomi og styring.

Vi får håper politikerne tar med seg innspillene de har fått i det videre arbeidet på Stortinget.

Det er avsatt midler der det kan søkes støtte til miljøtiltak, f.eks. fra Miljødirektoratet og Akershus Fylkeskommune, men dette må gjøres mer kjent, og søknadsprosessen må forenkles.

Konklusjonen må bli at Staten må inn med mer penger og styring.

Lokalt selvstyre gjør det vanskelig med helhetlig planlegging, og prinsippet med at forurenseren skal betale forsinker prosessen. Det må til mer samarbeid over kommunegrensene, et samarbeid som må forankres høyt i hierarkiet, for å forhindre dårlig lokale løsninger. Planleggingen må være langsiktig.

OBU registrerer at det kanskje er «håp i et hengende snøre» i framtiden, men at myndighetene går foran som et særdeles dårlig eksempel når det gis tillatelser til utslipp av kloakk, nitrogen og andre ting.