Forrige gang fikk vi alt for få svar til å få et godt bilde av behovet for mudring. OBU trenger disse opplysningene i vårt arbeid med saken. Vi ønsker å benytte opplysningene vi får inn ovenfor media og myndigheter, og trenger tilbakemeldinger fra flest mulig, helt alle innen 31.10.24.

Scann QR koden og svar i Microsoft forms spørreskjema.

OBU deltok med to representanter på Fjordredningskonferansen 2024, som ble avholdt 12. juni 2024. Årets konferanse var flyttet fra Oslofjordmuseet i Vollen til Sentralen i Oslo.

Det var flere interessante innlegg på konferansen, som hadde fire fokusområder:

Jordbruk, avløp, strandsone (NMF og friluftsliv) og fiskeri.

Alle vet at Oslofjorden har problemer, og alle vet hvem som er verstingen i klassen – de nevnte fokusområdene i nevnte rekkefølge.

OBU merker seg her at fritidsbåtene ikke er nevnt som et av fokusområdene!

Nyere forskning viser jo også at fritidsbåtenes «fotavtrykk» i Oslofjorden er svært begrenset, og tilnærmet ikke målbart.

Allikevel mener våre politikkere at det er båtfolket som skal redde fjorden, når det fom. 01.07.24 har kommet med et forbud mot å tømme septiktanken i hele Oslofjorden.

OBU er i utgangspunktet positive til alle tiltak som kan bedre forholdene i fjorden vi ønsker å bruke til fritid, sport og rekreasjon, men det må da være mulig selv for en politiker å se at rekkefølgen her er feil, og at det må gis en mulighet til å etterkomme loven før den trer i kraft!

Aktuell statsråd, som glimret med sitt fravær på konferansen, har uttalt at båtfolket får klare seg med de tømmestasjonene som er. Det sier jo litt om hva politikerne forstår!

OBU har tidligere tatt til orde for, både i form av høringsuttalelser til Stortinget og i møte med politikere, at det bør opprettes en statlig økonomisk støtteordning til foreninger som ønsker å investere i miljøtiltak, som f.eks. tømmestasjoner for septik.

Et av innleggene på konferansen støttet OBU`s syn i denne saken, med å snakke om hvilke muligheter det kan ligge i å bruke økonomiske stimuli for å oppnå en ønsket adferd eller ønsket resultat. Vi håper noen av de tilstedeværende politikerne merket seg innlegget.

I den påfølgende politikerdebatten skinner det tydelig igjennom – det er partipisken som råder, og det offentlige selv som er problemet. Alle mener det må gjøres noe, men kan ikke enes om en vei å gå.

I mellomtiden blir det symbolpolitikk ved å vedta et forbud som ingen kan følge opp eller kontrollere, mens det rundhåndet gis dispensasjoner og tillatelser til utslipp av både nitrogen og kloakk til Oslofjorden. Eksempelvis får Sarpsborg kommune tillatelse til et utslipp av urenset kloakk i Glomma over 7 uker pga. vedlikehold. For ordens skyld – det vil ta hele Oslofjordens fritidsbåtflåte 14,5 år å slippe ut tilsvarende mengde. Det opplyses i søknaden at forurensingen fra utslippet ikke vil være målbar pga. fortynningsgraden av vannføringen i Glomma.

Kysttorsken er borte! Hvorfor? En av årsakene er kanskje dette: Fra fiskerihold opplyses det at det landes 3-5 tonn torsk pr. år som bifangst til Fjordfisk AS. På våtmarksområdene på Øra, Fredrikstad lever en koloni på ca. 5000 skarv. Denne kolonien spiser ca. 2 tonn fisk pr. dag!

En av OBU’s varamedlemmer flytter til en annen del av landet og vil dessverre ikke kunne fortsette som vara i OBU. Vi søker derfor et nytt varamedlem, og ber våre medlemsforeninger om å informere sine styrer og medlemmer om muligheten. Vi ser etter kandidater som ønsker å bidra til å forbedre arbeidsforholdene for båtforeningene.
I tillegg trenger OBU minst to kandidater til valgkomiteen. Vi ber om at aktuelle kandidater meldes til:
OBU v/leder Tor Erik Andreassen: toeran@gmail.com
eller OBU v/sekretær Anders G. Larsson: anders@point2point.no

OBU var tidlig ute og støttet dette prosjektet, som nå er en realitet!

Første helgen i juni var jeg på en liten helgetur med båten, selv om det blåste ganske friskt. Jeg lå godt i ly i uthavn, men bestemte meg etter en god natts søvn allikevel for å dra hjemover før det varslede uværet slo til for fullt.

Men motoren ville ikke starte, selv om det var strøm nok.

Bestemte meg da for å seile til hjemmehavna. Kastet loss, dro meg ut fra land med dreggvinsjen, og brukte baugpropellen for å komme på kurs og satte fokka.  Jeg hadde akkurat begynt å seile ut av skjæra da Beredskapsbåten i Østfold kom kjørende med to mann om bord. Jeg praiet dem og sa at jeg hadde motortrøbbel og spurte om de kunne kjøre sammen med meg innover, bare sånn for sikkerhets skyld.

Det gjorde de gjerne, og fulgte meg helt til havn! Dette er jo ikke en primæroppgave for Beredskapsbåten, men det gjorde at jeg følte meg trygg, og var glad for den sikkerheten det ga meg.

Tor Erik Andreassen

Leder OBU

Som tidligere annonsert, har OBU nå utarbeidet en veiledning som kan benyttes i søknad om momskompensasjon for frivillige organisasjoner.

Ved å benytte denne veiledningen og følge anbefalingene, vil båtforeninger igjen kunne søke, og få, momskompensasjon for deler av sine driftsutgifter.

OBU`s medlemmer kan få tilsendt denne veiledningen ved å ta kontakt med styret i OBU.

Vi vil oppfordre våre medlemmer til å benytte denne muligheten til å søke om momskompensasjon, og prosessen bør komme i gang snarest mulig, da det er sannsynlig at det må lokale tilpasninger til, som f.eks. tilpasning av regnskapet.

Merk at det må søkes etter «dokumentert modell», noe som gjør ordningen tilgjengelig for flere.

Lykke til!

Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag fra Klima- og miljøverndepartementet å utarbeide et forskriftsforslag om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden. Forslaget er nå sendt på høring.

Oslofjorden Båteierunion har sendt følgende høringsuttalelse til forslaget:

Sjøfartsdirektoratet

Høringsuttalelse vedr. forskrift om forbud mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter i Oslofjorden

Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en paraplyorganisasjon for frivillige båtforeninger i Oslofjorden. Vi representerer over 40 båtforeninger og ca. 10.000 båteiere i Oslofjorden.

OBU er på et generelt grunnlag positive til alle tiltak som kan være positive for miljøet i havet og Oslofjorden spesielt. Vi har i flere år drevet påvirkning av politikere og beslutningstakere vedr. miljøet og Oslofjordens verdi når det gjelder bruk til fritid, sport og rekreasjon.

OBU erfarer at båteierne er genuint interessert i å ivareta, og forbedre den nåværende tilstanden i Oslofjorden.

Vi har bla. deltatt på 2 Fjordredningskonferanser, som har vært holdt i Oslofjordmuseet i Vollen. Der har fagpersoner sagt klart ifra til politiske krefter: slutt å prat, gjør noe! Dere vet hva som skal til! De største synderne er jordbruket og kommunale renseanlegg som ikke har tilstrekkelig rensegrad og kapasitet.

Flere undersøkelser har kommet til at fritidsbåtene har langt mindre innvirkning på miljøet enn tidligere antatt. Driftstimene på båter av alle kategorier er også langt lavere enn tidligere antatt.

Gjennomsnittlig benyttes norske båter 21 timer pr. år. Dette betyr at båtene ligger stille og til kai i all vesentlig grad.

En fireårig svensk studie fra havner i tre forskjellige geografiske områder, viser at båter som ligger i ro ikke har negativ påvirkning av miljøet i sjøen. Faktisk viser det seg at regnvann hadde betydelig større forurensingsgrad på alle de tre områdene enn det som kom fra båtene!

Som tidligere nevnt, er OBU generelt positive til miljøfremmende tiltak. Våre medlemsforeninger er ideelle, ikke fortjenestebaserte foreninger drevet på dugnadsbasis. Vi vil selvfølgelig bidra, men det er viktig at ting blir gjort i riktig rekkefølge! Før det kommer et forbud mot utslipp av kloakk må det være på plass et utbygd og fungerende nettverk av sugestasjoner for båtseptik. For å få et fungerende nettverk av sugestasjoner må dette opprettes på lokalt foreningsnivå. Det må opprettes en statlig støtteordning, minst på lik linje med støtten svenske båtforeninger får (LOVA-støtte til miljøfremmende tiltak). I Sverige får ideelle foreninger opptil 90% støtte av totale investeringer til miljøfremmende tiltak.

OBU ser det som en selvfølge at norske ideelle foreninger skal ha samme muligheten som i Sverige!

Norske myndigheter har nylig gitt tillatelse til en drastisk økning av utslipp av nitrogen i Oslofjorden fra Chemring i indre Oslofjord. Hvilke krav er det her stilt til bedriften for avbøtende tiltak? Hvorfor skal fritidsbåtflåten få forbud når det blir gitt tillatelser til utslipp som langt overgår hva fritidsbåtflåten forurenser!

Sarpsborg Kommune har søkt om utslipp av urenset kloakk til Glomma i 7 uker i slutten av 2025. I søknaden går det fram at på grunn av fortynningseffekten relatert til vannføringen i Glomma, vil det ikke bli merkbar belastning på miljøet.

I forhold til en gjennomsnittsberegning av totalt utslipp av kloakk i perioden fra nevnte søknad, vil det ta hele Oslofjordens flåte av fritidsbåter 14,5 år å forurense like mye som Sarpsborg Kommune vil gjøre på 7 uker.

I denne sammenheng bør også nevnes at Sarpsborg Kommune hadde tilsvarende utslipp i 2012 og 2017!

Ordføreren i Hvaler Kommune ble intervjuet i gjestehavna på Skjærhalden i Distriktsnyhetene på TV. Hun ble spurt om hvordan Hvaler Kommune ønsket at båtfolket skulle forholde seg til Nasjonalparken og tømming av båtseptik. Hun svarte langt til havs, eller aller helst skulle de benytte sugestasjonen i gjestehavnen. Kameraet sveipet ut på brygga der sugestasjonen var, hvor det sto en stor plakat – «UTE AV DRIFT».

Dette er et eksempel på et ikke fungerende system, noe vi til stadighet hører båtfolket opplever. Trøsten kan være at på østsiden av fjorden er det bare å gå opp i Glomma og slippe «godsakene» der, for iflg. Sarpsborg Kommune belaster dette ikke miljøet!

Båtfolket er opptatt av, og ønsker å bidra til å redde miljøet i Oslofjorden. OBU vil derfor oppfordre Sjøfartsdirektoratet og Klima- og Miljøverndirektoratet å gjøre de riktige tingene!

Glem i første omgang den begrensede forurensingen som septik fra fritidsbåtflåten representerer, og sett inn tiltak der det vil få en reell effekt på miljøet i Oslofjorden. Det bør opprettes en statlig støtteordning til miljøfremmende tiltak for frivillige organisasjoner. Da vil de få den økonomiske muligheten å investere i miljøfremmende tiltak. Først når støtteordningen er på plass kan det settes en tidsfrist for et forbud mot å slippe septik i sjøen.

Tor Erik Andreassen

Leder