Høringsuttalelse til forslag om nye utslipp fra opplagsplasser for fritidsbåter i Oslofjorden.
Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en paraplyorganisasjon for frivillige, dugnadsbaserte båtforeninger i Oslofjorden. Våre medlemmer har en driftsform som ikke er forretnings- og fortjenestebasert. De aller fleste leier eller disponerer grunn av kommunen de tilhører, og har tatt på seg ansvaret for organisering og drift av båthavn, ofte med opplagsplass, for fellesskapet på dugnadsbasis.
Oslofjorden Båteierunion ønsker en ren og frisk Oslofjord der våre medlemmer kan utøve sin aktivitet, enten det er sport, friluftsliv, rekreasjon eller hobby. Vi er derfor på generelt grunnlag positive til tiltak som kan bedre miljøet i Oslofjorden.
Det er stor båt-tetthet i Oslofjorden, og alle trenger vedlikehold. Spyling og båtvask er en kilde til forurensing som ikke skal slippes tilbake til sjøen ubehandlet, og det er flere alternativer til både oppsamling og rensing.
Når det skal innføres en forskrift for å redusere utslipp fra vedlikeholdsaktiviteter, må denne være både rettferdig og hensiktsmessig.
OBU ønsker i særdeleshet en mulighet til å stille i et dialogmøte med Miljødirektoratet for å i denne sammenheng diskutere fremtidige retningslinjer og tiltak.
Treffsikkerhet
Av våre medlemsforeninger har ca. 60% færre enn 200 båtplasser.
I tillegg er det båtforeninger med både flere og færre båtplasser i sjø enn 200, som ikke har egne opplagsplasser. Disse må søke opplag andre steder enn i egen båtforening hvis båten skal på land for vedlikehold.
Medlemsforeningene i OBU defineres som småbåthavner. Det er vesentlig forskjell på forurensing fra 200 småbåter, sammenliknet med en båthavn eller marina med like mange båter hvor båtstørrelsen er vesentlig større.
Hva kan gjøres
En forskrift vedr. spylevann må sees i sammenheng med tilstanden i Oslofjorden og myndighetenes (og båteiernes) ønske om å forbedre miljøet i fjorden.
Det har blitt slått fast at de største bidragsyterne til en forurenset Oslofjord er jordbruket og dårlige kommunale renseanlegg. Fritidsbåtene står for en marginal del av forurensingen. Dette ble slått fast på Oslofjordkonferansen 2025, der det var stor politisk enighet om at det måtte til en sentral styring av redningsaksjonen for Oslofjorden, og at dette måtte være et statlig ansvar. Det ble også påpekt tverrpolitisk at det måtte følge statlig styring og økonomi med for å få en helhetlig plan, og ikke stykkevis og delt slik det nå praktiseres. Ansvaret flyttes fra Staten og ned på kommunalt nivå. Resultatet blir at tiltak i en kommune slår ihjel eller ødelegger effekten av tiltak i andre.
Hvis det skal gjennomføres en troverdig redningsaksjon for Oslofjorden må Staten ta beslutningen og ansvaret og følge opp med styring og økonomi. Først da kan vi få en helhetlig og langsiktig plan.
Hva så med båthavnene
Vi vet at fritidsbåtflåten ikke er verstingen i klassen når det gjelder forurensing.
I Norge er båtlivet i hovedsak organisert med små, frivillige og dugnadsbaserte enheter. Det oppleves et genuint ønske fra båtfolket om å bidra til redningsaksjonen for Oslofjorden, men det føles som det er liten forståelse fra beslutningstakerne. Vi får det ene pålegget etter det andre, mens det blir gitt dispensasjoner og tillatelser stikk i strid med intensjonen og gode formål.
Det er blitt sagt at for å oppnå ønsket handling kan økonomiske intensiver være virkningsfulle.
OBU har tidligere tatt til orde for at det bør komme en statlig støtteordning til frivillige organisasjoner som ønsker å investere i miljøtiltak.
Båtforeninger i vårt naboland Sverige, som investerer i miljøtiltak kan søke om, og få, offentlig statlig støtte til investeringer i miljøtiltak. Der kan støtten være hele 95% av totale investeringer.
En slik ordning vil sannsynligvis få fart i utbygging av renseanlegg og sugestasjoner.
I høringsuttalelsen om forskrift om nye utslipp fra opplagsplasser for fritidsbåter har Oslofjorden Båteierunion lagt følgende betraktninger og vurderinger til grunn:
- Det er foreslått at forskriften skal gjelde for småbåthavner og opplagsplasser med 200 båtplasser eller fler.
- Kommersielle båtslipper og marinaer med færre egne båtplasser enn 200 ser ut til å kunne slippe unna forskriften. Kommersielle båtslipper og marinaer med betydelig antall løft og spyling, må også inngå i forskriften.
- Når det legges til grunn at forskriften kun skal gjelde 104 småbåthavner, gis det dispensasjoner for nesten halvparten av småbåter med bunnstoff i Oslofjordregionen. Som eksempel finnes det mange mindre småbåthavner, og også småbåthavner uten infrastruktur for opptaksmulighet med spyling. I praksis vil da f.eks. båthavner med 199 småbåter i antall måtte legges til en annen nærliggende havn – som igjen vil kunne flytte nedre grense på nabohavnen med infrastruktur til godt over 200.
- Ulempekostnader for båteier mellom 520 og 800 kroner, synes å tillegges for stor vekt i forhold til mulig måloppnåelse om renere Oslofjord.
- Rotårsakene til miljøforurensing fra småbåthavner er bunnstoffprodukter – som er Polymerer og Biocider.
- Biocid innholdet i bunnstoffprodukter er ikke nevnt som en faktor i «Forslag til forskrift om regulering av forurensning fra større småbåthavner og opplagsplasser ved Oslofjorden».
- Sverige har i 2025 redusert mengden kobberinnhold fra 33% til 8% – og Jotun trakk seg umiddelbart ut av det Svenske markedet. Godkända båtbottenfärger för fritidsbåtar på västkusten – Kemikalieinspektionen
- Det er ikke nevnt om silikon- eller nanoprodukter kan være lovlige erstatningsprodukter
- Rensekrav er ikke nevnt i forskriften
- Rensekrav for Kobber, Sink og TBT m.fl. bør kunne fastsettes per μg/l da disse måltallene er blitt benyttet i Sverige siden 2015
- Forskriften viser til at: Oppsamlet materiale skal leveres til lovlig avfallsanlegg.
- Myndighetene må kunne vise til en liste over godkjente myndighetspålagte mottak av farlig avfall – Polymerer, biocider mm.
- For informasjon så har det i Sverige over mange år blitt gitt småbåthavner, båtforeninger og marinaer mulighet til å søke om offentlige midler til bl.a. miljøtiltak – med suksess.
